Å la seg inspirere

Vi har vært på studietur til København. Hva som gjør at danskene våger å prøve ut nye boligløsninger som vi her i Norge får høre at ingen vil ha, vet jeg ikke. Jeg vet bare at der kan vi tilbringe dagevis med å besøke nye og eldre boligområder som spenner vidt både når det gjelder arkitektoniske uttrykksformer, uteområder og boformer. For arkitektstudentene er det gull verdt å føle på kroppen hva et godt dimensjonert og vakkert utformet uterom vil si, hvordan det er mulig å kombinere sosiale møtesteder med stor respekt for den enkeltes privatliv og hvor urovekkende det kan oppleves når skillene mellom det intime og det offentlige nærmest er utvisket. Vi kan ikke ønske oss en bedre lærebok.

Det er vanskelig å peke på hva som gjør sterkest inntrykk. Jørn Utzon (som også har tegnet operaen i Sydney) sine lave atriumshus i gul teglstein som nærmest glir i ett med det forsiktig duvende danske landskapet eller den moderne varianten tegnet av arkitektkontoret BIG, med samme hustype bygget på toppen av et kunstig parkeringshus-‘bjerg’ i Ørestaden? For ikke å snakke om boligblokken (også tegnet av BIG) bestående av rekkehus som snor seg oppover i etasjene langs en sammenhengende boliggate som går i et 8-tall fra bunnen til toppen og ned igjen. Eller Lange Eng, tegnet av Dorte Mandrup Arkitekter, der kvartalet omslutter en felles hage, og der de 50 familiene spiser middag sammen i et felleshus hver dag. Beboerne forteller hvor fantastisk det er å dele på middagslaging og at barna alltid har noen å leke med. Vi lar oss provosere eller sjarmere.Ingen av boformene passer for alle, men er like fullt eksempler som tøyer forståelsen av hva det vil si å bo i vår tid og som viser at det finnes mange svar.

Selvfølgelig finnes det også likegyldige boligområder i Danmark, men det er jo ikke de vi drar for å se. De har vi nok av her hjemme. Vi drar for at studentene skal oppleve boligomgivelser som berører og inspirerer. Vi vil vise at det er mulig å bygge noe annet enn det vi er vant til å se, til å bruke arkitektur aktivt til å uttrykke og støtte opp under moderne hverdagsliv og omgangsformer, og ikke minst at det finnes et mangfold av muligheter. Når de får det til i Danmark, kan vi kanskje klare det her på berget også?