Mangfoldighetens grenser

De fleste av oss foretrekker å bo nær mennesker som ligner oss selv, i et nabolag vi kan identifisere oss med, der vi føler sosial tilhørighet. Sosialantropologen Marianne Gullestad skrev for neste 30 år siden om hvor viktig det å ‘passe sammen’ er for nordmenn og at det å passe sammen betyr å være mest mulig lik hverandre.

Kanskje er vi mer åpne for kulturelt og sosialt mangfold i dag enn vi var på slutten av 80-tallet? I hvert fall er det slik at mangfoldighet og sosial diversitet stadig oftere framsettes som sentrale kriterier for en sosialt bærekraftig by- og boligutvikling. Trondheim kommune har som målsetning at alle bydeler skal ha en variert befolkning, sosialt, aldersmessig, etnisk og med tanke på familiestørrelse og husholdningstyper. I planprogrammet for den nye bydelen på Brøset går de så langt som å si at en variert beboersammensetning generelt er positivt for folkehelsen og at det vil kunne bidra til økt toleranse og større muligheter for inkludering over tid.

Sosialt og funksjonelt mangfold kjennetegner en levende by og er for mange ensbetydende med det gode byliv. Det innebærer variasjon i tilbud, opplevelser, overraskelser og sanseinntrykk – på godt og vondt. Det betyr muligheter for å finne likesinnede og muligheter for å være anonym. Men det betyr også å bli konfrontert med det og de vi misliker, som vi ikke ønsker å identifisere oss med og kanskje til og med frykter. Konfrontasjoner og konflikter mellom ulike interesser er en del av bylivet.

Men hva med våre nære boligomgivelser? Det kan være krevende å overføre forestillingene om det mangfoldige bylivet til idéene om gode og trygge nabolag. Det kommer tydelig fram når det er snakk om hvor boliger for sosialhjelpsmottakere, rusavhengige, asylsøkere og andre utsatte grupper skal lokaliseres. Vi vil gjerne ha sosial variasjon, men det får være grenser: ‘Not In My BackYard’!

Det er en krevende øvelse å nå målsetningen om sosialt mangfold i alle bydeler, hvis vi virkelig mener alvor med det. Det betyr blant annet at vi må innse at det vil være konfliktfylt. Vi trenger nabolag som både har noe av byens spenninger i seg samtidig som de er steder der vi føler at vi passer inn og kan være trygge. Vi må lære oss å leve sammen på en ny og unorsk måte og erfare at det å bli konfronterte med det fremmede kan være berikende.