Verdens beste boligstandard?

Det er ingen tvil om at boligstandarden i Norge er høy. Hver av oss har i snitt over 50 m2 til rådighet og andelen som bor svært romslig (dvs. som har tre eller flere rom per person) er stadig økende og lå på over 30 % i 2009. I følge statistisk sentralbyrå har så godt som alle boliger innlagt vann og WC, og om lag en tredjedel har to eller flere bad. Åtte av ti har tilgang på egen hage. Likevel er det noe som skurrer. La meg nevne to momenter:

Det første handler om det faktum at boligstandarden langt fra er jevnt fordelt. Andelen små boliger og trangboddhet er større i de største byene, spesielt blant sosialhjelpsmottakere og ikke-vestlige innvandrere. Og enda større er kontrasten hvis vi ser på hvordan såkalte marginaliserte grupper bor, som for eksempel rusavhengige, midlertidige gjestearbeidere og asylsøkere. Innenfor en markedsstyrt boligsektor finnes det få instrumenter som kan sikre at mennesker som ikke selv har mulighet til å velge seg egen bolig, har en akseptabel standard. For ikke å snakke om å kunne tilby dem omgivelser med kvaliteter som støtter opp under mål vi har som samfunn om inkludering, verdighet og selvstendighet.

Det andre momentet er at boligstandard ikke er det samme som bokvalitet. Hvordan kan vi ivareta kvaliteter i boligmassen som den individuelle boligkjøperen med sine mer eller mindre kortsiktige behov ikke etterspør? Og her tenker jeg ikke bare på energikrav og universell utforming, men egenskaper ved bygninger og uteområder som gjør at de eldes på en vakker måte, og at de bidrar til å gi byer og tettsteder en karakter vi kan identifisere oss med og være stolte av.At boligenes oppleves som gode steder å leve i.Det er et tankekors at boliger som ble bygget under langt tøffere økonomiske betingelser har kvaliteter som mangler fullstendig i mange nye boligprosjekter, som trapperom med dagslys, robuste materialer som tåler tidens tann og boligrom med størrelse, takhøyde og lysinnslipp som skaper en god atmosfære og som gjør at de kan brukes til forskjellige formål over tid.

Boligene vi bygger i dag skal stå i mange generasjoner og kunne dekke et stadig mer mangfoldig og skiftende behov. Da gjelder det å ikke hvile på laurbærene fra de som bygget landet.