Verdig en pris

Å motta Pritzker-prisen er den høyeste utmerkelsen en arkitekt kan få. Kun én norsk arkitekt har mottatt prisen, nemlig Sverre Fehn i 1997. Et raskt blikk på listen over tidligere vinnere viser at de aller fleste er nordamerikanske eller europeiske menn. Årets vinner er riktignok også mann, men skiller seg likevel ut i dette selskapet. Han heter Alejandro Aravena, er fra Chile, og driver arkitektkontoret Elemental i Santiago.

Aravena er en uvanlig prisvinner av flere grunner. Vanligvis tildeles prisen arkitekter som er på slutten av sin karriere og som kan vise til spektakulære og prestisjefylte prosjekter. Elemental har konsentrert seg om å høyne kvaliteten på sosial boligbygging. De har bygget 2500 sosialboliger, tatt aktivt del i utviklingen av offentlig boligpolitikk og utfordret markedskreftene gjennom å utvikle gjennomføringsmodeller som gir lavinntektshusholdninger større myndighet.

Det mest kjente prosjektet til Aravena og Elemental er boligområdet Quinta Monroy som ligger sentralt i en havneby i det nordlige Chile. Området består av om lag 100 rekkehus og ble bygget i 2004. Det spesielle var at husene ble levert halvferdige. Det vil si at de var fullt beboelige, men at de kun inneholdt basisfunksjoner som kjøkken og bad i tillegg til et åpent rom mellom husene som beboerne kunne bygge inn og ta i bruk etter hvert som de fikk råd til det. Det ga ikke bare en rimeligere inngangsbillett til boligmarkedet, men betydde at beboerne fikk mulighet til selv å utforme sine hjem i sitt eget tempo og med utgangspunkt i de behovene og ressursene de hadde.

Det interessante med Aravena er at han utfordrer arkitekters ønsker om å ha kontroll med det endelige resultatet. For ham er det å jobbe strategisk inn mot samfunnsutfordringer som fattigdom, forurensing og segregering like viktig som å formgi bygninger. Arkitekter bør gi folk verktøy til selv å kunne påvirke sine omgivelser. At Aravena også har fått oppdraget som hovedkurator for høstens arkitekturbiennale i Venezia, kan tyde på at arkitekter ikke bare er opptatt av spørsmål som engasjerer andre arkitekter, men i stedet leter etter muligheter for å påvirke samfunnsutviklingen. Gjennom å hente fram eksempler på arbeidsmåter og arkitektoniske svar som i stedet for å fremme individuelle privilegier, bidrar til å styrke fellesskapet, er hans ambisjon for biennalen nettopp å skape debatt rundt arkitekters posisjon og virkemidler. Jeg håper han lykkes.

Først publisert i Adressa bolig i oktober 2016.